Lyden på denne mandolaen er varm og helt unik. Lokket er laget i topp kvalitet heltre gran. Sidene og bunnen er av kirsebær, tørket i mange år for stabilitet. Halsen er i mahogny

Orfeus

Orfeus er sønnen til musen Kalliope og den dødelige Oigros (noen ganger Apollon). Han hadde et stort musikalsk talent. Lyre var hans instrument, og når han sang så kunne han fortrolle alt fra ville dyr, til bekker, steiner og trær.

Rett etter at Orfeus hadde giftet seg med den vakre dryaden (treånden) Eurydike (også kjent som Agriope), så ble hun bitt av en slange og døde, mens hun flyktet fra Aristaios. Orfeus, i sin fortvilelse, spilte så triste sanger at nymphene og gudene gav han råd. Han dro så ned til underverdenen og spilte sanger triste nok til å få Hades, Persefone og til og med furiene, til å gråte. Hades lot da Eurydike bli følge etter Orfeus til overflaten på den betingelsen at han ikke kunne snu seg å se på henne før de var oppe. Da de nesten var fremme, kunne ikke Orfeus dy seg lenger, og han så seg tilbake, kun for å se Eurydike forsvinne tilbake til Hades' domene.

Orfeus, i sin sorg over Eurydike, avsverget kvinner, og tok kun unge gutter til elskere (det ble sagt at han oppfant homoseksualitet). Det gjorde ikke Dionysos' etterfølgere lykkelige (trakiske maenader) å bli avvist til fordel for gutter, så de rev kroppen hans i biter til kun hans hode og lyre var tilbake. Hodet ble kastet i vannet og sang sørgende sanger mens det fløt nedover elven Hebrus til Middelhavet. Det fløt i land ved Lesbos der innbyggerne begravet hodet og bygget en helligdom i nærheten av Antissa. Der profeterte hans orakel helt til det ble stillet av Apollon. Lyren hans ble bragt til himmelen av nymfer, og restene av kroppen hans begravet ved foten av Olympos, der nattergaler sang over hans grav. Hans sjel kom til slutt til underverdenen og ble gjenforent med Eurydike.